Coaching er en målrettet og støttende samtaleform der du får hjelp til å sortere tanker, se nye muligheter og finne løsninger som passer for deg. I coaching jobber vi med det som er viktig for deg her og nå – enten det handler om hverdagskaos, relasjoner, jobb eller veivalg. Målet er økt klarhet, trygghet og handlekraft i eget liv.

Foreldre, pårørende og fagfolk velger ofte å bruke en ADHD-coach når hverdagen kjennes overveldende, eller når vanlige råd og løsninger ikke strekker til. En ADHD-coach hjelper deg å forstå hva som faktisk fungerer – i møte med stress, tidsfrister, relasjoner og systemer. Både familier, skoler og foreninger kan ha nytte av coaching som gir praktiske verktøy og nye perspektiver.

ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder – en nevro­utviklings­forstyrrelse som handler om hvordan hjernen bearbeider informasjon og regulerer oppmerksomhet, impulser og energi.

Personer med ADHD kan ofte:

• ha vansker med konsentrasjon og fokus

• være rastløse eller ha mye indre uro

• handle impulsivt, uten å tenke seg om først

ADHD starter som regel i barndommen, men mange opplever at utfordringene fortsetter i ungdoms- og voksenlivet. Symptomene varierer fra person til person, og noen har mer vansker med konsentrasjon enn med uro – eller motsatt.

ADHD er ikke en sykdom, men en annerledes måte å fungere på. Med riktig forståelse, tilrettelegging og støtte kan både barn og voksne med ADHD få en hverdag med mestring og utvikling.

Årsaken til ADHD er først og fremst arvelig, men miljø og livserfaringer kan også påvirke hvordan vansker kommer til uttrykk.

Mange barn, ungdom og voksne med ADHD har også andre utfordringer. Dette kalles komorbiditet, som betyr at flere tilstander eller diagnoser opptrer samtidig.

Noen vanlige tilleggsvansker ved ADHD er:

• Angst og depresjon

• Søvnproblemer

• Autismespekterforstyrrelser (ASD)

• Tics/Tourettes syndrom

• Språk- og lærevansker, som dysleksi eller matematikkvansker

• Atferdsvansker, som utagering eller lav frustrasjonsterskel

For mange handler dette ikke om «flere diagnoser», men om en sammensatt måte å fungere på. Det kan gjøre hverdagen ekstra krevende – både for personen selv og for de rundt.

Derfor er det viktig å se hele bildet, og ikke bare én diagnose. Støtte og tiltak må ofte tilpasses flere behov samtidig – ikke bare ADHD.

PDA står for Pathological Demand Avoidance, som på norsk betyr patologisk kravunnvikelse. Det er en atferdsprofil som kjennetegnes ved sterk motstand mot å utføre krav og forventninger – selv helt vanlige hverdagsaktiviteter. Dette handler ofte ikke om trass, men om angst, behov for kontroll og beskyttelse av egen trygghet.

PDA sees oftest i sammenheng med autismespekterforstyrrelser, men kan også forekomme hos barn med ADHD eller andre nevro­utviklings­vansker. Det er viktig å merke seg at PDA ikke er en egen diagnose, men et mønster som gir viktig informasjon om hvordan barnet bør møtes.

Barn med PDA trenger gjerne en annen tilnærming enn det som vanligvis brukes: lavere krav, mer fleksibilitet og støtte gjennom trygge relasjoner.

Muskulære reguleringsvansker betyr at kroppen har vansker med å regulere spenning i muskulaturen – enten ved å være for anspent eller for slapp. Dette kan gjøre det utfordrende å sitte rolig, holde balansen, skrive for hånd, eller finne en god kroppslig ro.

Slike vansker forekommer ofte hos barn og voksne med ADHD og andre nevro­utviklings­forstyrrelser. Mange opplever at kroppen føles «på høyspenn» eller at den aldri helt finner hvile. Bevegelse, fysisk aktivitet og reguleringsøvelser kan være viktige støttetiltak.